Beskrivelse
Innhold:
Dette heftet kan – som de øvrige hefter – benyttes uavhengig av de andre emneheftene, men kan også betraktes som en fortsettelse av hefte VIII Geometri.
Hefte X tar for seg omkrets, areal- og volumberegning. I motsetning til de fleste øvrige hefter inneholder det ikke oppgaver for de aller første trinn i barneskolen. Vi vil derfor ikke anbefale heftet brukt før fra 4. – 5. klasse av.
Det ligger ved tre kopieringsoriginaler med forskjellige figurer og et ruteark med 1 x 1 cm ruter, også beregnet for kopiering. Figurene på ark II og III bør overføres på tynn papp og klippes ut før kartlegging tar til. Dersom figurene ikke limes sammen, kan de brukes flere ganger. Brettestrekene er merket, og limekanter er skyggelagt. Det materiell som ellers er foreslått øverst på hver side, må prøveleder (L) selv anskaffe, men det er enkelt materiell som skulle være lett å bringe til veie.
Som i andre hefter er opplysningsstoff til eleven skrevet med kursiv.
Også i dette heftet har terminologi fått betydelig plass. Erfaringer har vist at mange elever kunne løse langt flere oppgaver på skriftlige prøver dersom de hadde forstått fagordene i oppgavene.
Heftet dekker pensum i barneskolen etter L-97 såvel som M-87. Da materiellet er beregnet på elever med matematikkvansker, egner det seg minst like godt i ungdoms-/videregående skole som i barneskolens siste klasser.
Oppbygging:
Heftet tar til med en presisering av forskjellen mellom lengde og flate og fortsetter med former og omkrets av flater. Samtalen har også i dette heftet en bred plass. Progresjonen er ganske rask.
På side 2 begynner arealberegning med utgangspunkt i cm2, i første omgang ved å telle rutene i figurene på ark 1, for så å gå over til at eleven (E) selv tegner og beregner. Side 3 er i sin helhet viet arbeid med målestokk, noe som også i nyere læreverk har bred plass, særlig gjennom bruk av kart. Innføring av volumberegning tar til på side 4. Forståelse for forskjellen mellom areal- og volumberegning vektlegges. De geometriske figurer som kube, prisme og pyramide brettes og er gjenstand for samtale.
På side 5 utvides omkrets- og arealberegning med flere former og flere enheter. Etter hvert kommer oppgaver med flere operasjoner, og nye figurer (sylinder, kjegle) tas med. En del oppgaver er ganske tidkrevende, men det står prøveleder helt fritt å benytte andre oppgaver, hvis disse oppfyller momentene på de forskjellige nivå.
Etter at det vesentligste av stoffet er gjennomgått, kommer en repetisjon av termer (G3) for å sikre at stoffet er forstått og huskes.
Oppgavene fra H og utover vil være for krevende for barneskoleelever med regnevansker, men kan være relevante for eldre elever
Gjennomføring:
Prøveleder bør sette seg godt inn i stoffet i heftet, ikke minst i forslaget til materiell. Vedlagt materiell bør kopieres i rikelig mengde, og de utklipte figurene være klar til bretting. Svake elever bør få lime sammen disse, men elever med god innsikt kan nøye seg med å brette dem og samtale om formene.
Målband/metermål bør bare ha inndeling etter metersystemet. Terningen bør ha spisse hjørner. Plastilinaen må være passe myk, slik at også de med liten muskelkraft kan greie å forme den. For noen kan likevel denne oppgaven være for krevende, da kan L lage figurene og under arbeidet samtale med E om hvordan figurene skal se ut.
Det er av stor verdi for et pålitelig resultat at det er et godt kontakt- og tillitsforhold mellom L og E. Forventningen bør være godt under mestringsnivå, og L bør vise glede og overraskelse når E lykkes i å løse oppgavene. Mestring er meget viktig for at E skal kunne eksponere seg optimalt. L bør kontinuerlig benytte noteringsarket til å registrere elevens arbeids-måter og hvilke hjelpebetingelser som må være tilstede. Noen elever blir inspirert av å delta i skåringen og vil gjøre betydelige anstrengelser for å greie en eller flere oppgaver på hvert nivå innover mot sentrum. Men andre kan oppleve så sterk frustrasjon når ikke alle felter heldekkes at det kan hemme videre arbeid. I de fleste tilfelle vil prøveleder ha stor påvirkningskraft og for en stor del kunne styre dette ved sin væremåte og engasjement. Men dersom L ikke kjenner E godt nok, kan det være hensiktsmessig å gjøre flest mulig notater under kartleggingen for så å overføre resultatene på skåringsskjemaet etterpå.
En vil anslå 1 – 3 skoletimer til kartleggingen, alt etter elevens kunnskapsnivå og arbeidstempo.Oppfølging:
Dersom E har blitt undersøkt med en del av de øvrige heftene, bør resultatet fra hefte X påføres sirkelen og sammenholdes med de andre sektorresultatene.
Dersom det utarbeides egen plan for arbeid med former, bør VIII og X sammenholdes og ha en felles plan.
Faglærer, foreldre og eleven selv bør være med på planleggingen. Organisering, metoder og materiellvalg bør drøftes og delmål settes opp, likedan tidsramme. Etter et halvt års tid bør arbeidet evalueres, og planen eventuelt justeres. Skåringsskjemaet tas fram igjen og påføres de nye resultater i en annen farge for å synliggjøre den utvikling som har funnet sted. Ved overgang til ny klasse-/skole bør materiellet følge med, og ny lærer gis grundig informasjon, helst både skriftlig og muntlig
