Del IV: Penger

kr 149

Dette fjerde kartleggingsheftet i matematikk tar for seg pengebehandling

Produktnummer: 34124 Kategorier: ,

Beskrivelse

Del IV: Penger

Innhold:
Dette fjerde kartleggingsheftet i matematikk tar for seg pengebehandling. Oppgavene er relatert til norske mynter og sedler. Det trengs et godt utvalg av penger til prøvingen. Øverst på hver side står forslag til materiell og spørsmålsstilling. Dette er kun ment som forslag og må tilpasses elevens alder, funksjonsnivå og motivasjon. En vil likevel presisere betydningen av å bruke ekte penger, særlig i arbeid med svaktfungerende elever.
Til noen av prøvene trengs varer eller emballasje i ulik prisklasse. Prisene i oppgavene bør være dagsaktuelle. Mye av prøven er lagt opp som samtale og samhandling. Hoderegning og beregning har fått relativt stor plass. Det er også en god del oppgaver med veksling i større og mindre enheter, samt trening i å gi igjen ved kjøp og salg. Kalkultatorbruk er tatt med, men har fått noe lite plass. Dette kan gjerne benyttes mer, likedan oppgaver med overslagsregning. Det bør da noteres hvilke oppgaver som er løst ved hjelp av kalkulator.

Oppbygging:
Prøven tar til med at eleven (E) skal navngi alle mynter og sedler. (Nivå A og B). Det er da helt nødvendig å forevise ekte penger. Det bør være et pengeskrin med ekte mynter på enhver skole. Seddelkopier finnes i handelen. Det anbefales likevel å ta med ekte sedler den dagen prøven skal foregå. I det daglige arbeid med penger kan gjerne kopisedler benyttes. Nivå C tar for seg betaling og veksling,
0,50 – 10 kr. På nivå D arbeides med verdirekkefølge, veksling, kjøp og salg i området opp til 100 kr.
Neste delprøve fortsetter med det samme, men nå er alle sedlene tatt med. Fremdeles er ikke skriftlige oppgaver tatt i bruk.
Først på nivå F gis det rom for frivillig bruk av skrivesaker, men det er ønskelig at hoderegning benyttes mest mulig. Denne delprøven skal fortelle om elevens evne til å runde av beløp og gjøre overslag.
Noteringsarket bør benyttes flittig. Nivå G er i sin helhet viet skriftlig regning, og eleven bør beherske addisjon, subtraksjon og mulitiplikasjon. Dersom eleven har behov for kalkulator til dette, bør det noteres, men det er neste delprøve som er beregnet for kalkulatorbruk.
Denne og de to siste delprøvene som tar for seg regnskap og budsjett, er blant de mer krevende opp-gaver fra 6. og 7. klassetrinn. Disse prøvene vil egne seg best ved kartlegging av funksjonsnivå hos regne-svake elever i ungdomsskolen eller videregående skole.

Gjennomføring:
De fleste barn liker så pass godt å arbeide med penger at det trengs lite tid til «oppvarming» og motivasjon. Et stort arbeidsbord er ønskelig, da «kjøp og salg» er ganske plasskrevende. Husk at prisene på varene bør være så dagsaktuelle som mulig. Ved valg av varer må en ofte ta hensyn til elevens interesse og erfaringsbakgrunn.

Prøven bør tas i sin helhet, selv om det er bestemte delprøver som kanskje er mest aktuelle. En kan heller korte ned på antall oppgaver på hvert nivå som eleven mestrer.

Det er viktig at mestring oppleves i prøvens første del, og det helst i så stor grad at det blir morsomt og spennende å fortsette. Også ved denne prøven er det viktig at lederens forventninger ligger under elevens prestasjonsnivå, og at man gir ros og viser begeistring når oppgaven løses. Mange har stor glede av å følge med på skåringsskjemaet og se hvor langt de kommer med fargelagte og skraverte felter. Men for noen er det nødvendig at man gjør sine notater på noteringsarket og fører resultatene inn siden. Dette gjelder særlig større barn som har opplevd sine regnevansker svært negativt.

Siste del av prøven (fra F og utover) inneholder nettopp slike oppgaver som mange kan ha hatt store problem med.
På ethvert trinn i prøven er det ønskelig at elevens løsningsmåte noteres. Når leder ser at eleven vil ha nytte av å lære andre strategier, noteres også dette.

En vesentlig hensikt med kartleggingen er å få et egnet redskap til å utarbeide videre arbeidsplan for eleven.

Videre arbeid:
Resultatet på delprøven Penger bør sammenholdes med øvrige delprøveresultater. En individuell arbeidsplan i faget matematikk utarbeides så i samarbeid med foreldre og helst eleven selv. Kortsiktige delmål og hyppig evaluering anbefales.
De skraverte og nærliggende hvite felt danner grunnlag for hva slags oppgaver planen skal inneholde.
Dette må igjen sammenholdes med det hovedmål matematikkundervisningen har for den aktuelle elev. Skal han følge klassen fram til en eksamen, eller skal han dyktiggjøres til å greie seg best mulig i dagliglivet?
Dette vil være retningsgivende for vektleggingen av de enkelte områder i faget.
Skåringsskjemaet kan benyttes så ofte og så lenge som samarbeidspartene finner det tjenlig. Det kan brukes i det daglige arbeid og fylles ut i takt med de små framskritt som gjøres. Det vanligste er imidlertid at det tas fram et par ganger pr skoleår og fylles ut med en annen farge enn sist. Dette vil da gi et tydelig visuelt bilde av den utvikling som går for seg innen de forskjellige områder i faget.