Del VI: Multiplikasjon – Divisjon

kr 159

Hefte VI tar sikte på å kartlegge elevens ferdigheter innen multiplikasjon og divisjon.

Produktnummer: 34126 Kategorier: ,

Beskrivelse

Del VI: Multiplikasjon – Divisjon

Innhold:
Hefte VI tar sikte på å kartlegge elevens ferdigheter innen multiplikasjon og divisjon.

Første del vil gi prøveleder informasjon om hvordan elevens forståelse av disse regneartene kommer til uttrykk. Forøvrig inneholder ikke dette hefte problemløsing. Det er elevens mekaniske/tekniske ferdigheter og løsningsstrategier som kartlegges.

Sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon som motsatte regnearter er viet mye oppmerksomhet. Dette er gjort fordi vi gjentatte ganger støter på elever som behersker multiplikasjon ganske bra, men har minimale ferdigheter innen divisjon.
I kolonnen til venstre – Nivå – angis hvilke ferdigheter hver delprøve tar sikte på å kartlegge. I neste kolonne er det oversikt over de moment eleven bør beherske for å befinne seg på det aktuelle nivå. Til høyre følger da ett til flere eksempler på hvordan kartleggingen kan tenkes gjennomført, samt forslag til materiell. Brukerne bør betrakte dette kun som forslag, og ikke et oppsett som nødvendigvis skal følges.

Kartleggingsmateriellet skal kunne benyttes for elever med matematikkvansker på et hvert alderstrinn, men spørsmålsstilling og materiellvalg må tilpasses den enkelte elev.

Heftet inneholder oppgaver fra alle barneskolens klasser, og skal kunne brukes uavhengig av hvilket læreverk den enkelte elev har.

Oppbygging:
Nivå A inneholder bare multiplikasjonsoppgaver, og alt arbeid på dette nivå foregår gjennom samtale og bruk av konkreter. På Nivå A og B blir det lagt vekt på å kartlegge elevens forståelse av sammenhengen mellom addisjon og multiplikasjon, og hvorfor svarene er uavhengig av leddenes rekkefølge i disse regneartene. Som siste moment under B innføres enkel muntlig divisjon. De aller fleste moment er merket med M eller D, slik at prøveleder kan arbeide med én regneart om gangen hvis det er ønskelig.

Det er egne moment under C og D for registrering av utenatlærte tabeller.
Under C gjennomgår man også sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon. Dette videreføres under G.
Fra arbeidet med konkreter i startfasen veksles det mellom hoderegning, dikterte oppgaver og oppstilte stykker. Det legges stor vekt på å avdekke elevens løsningsstrategier.

«Forslag til materiell og tilrettelegging» er bygd opp slik at oppgaver som er rettet direkte til eleven, er merket Eks. a) osv., og teksten er trukket ut mot høyre. Merknader til læreren står da gjerne i parentes. Tekst som er rettet til læreren, er trukket mot venstre. Viktige regneregler er uthevet med kursiv skrift.

Heftet inneholder få oppgaver som måler arbeidstempo. Tidtaking virker hemmende på mange elever og bør kun benyttes i liten utstrekning. Men det er viktig å registrere elevens reaksjoner i slike situasjoner.

De siste sidene i heftet, G – J, egner seg best til kartlegging av kunnskaper hos eldre matematikksvake elever. Disse oppgavene har vanskegrad på 5. – 7. kl. nivå, og egner seg ikke for kognitivt svake elever i barneskolen.

Gjennomføring:
Det er viktig med et åpent og godt tillitsforhold mellom elev og prøveleder når kartleggingen tar til.
Materiellet bør være klargjort på forhånd, og avpasset elevens alder, funksjonsnivå og interesser. Naturmateriale og spiselige ting er ganske nøytralt og kan brukes av de fleste.

Elevens forhold til matematikkfaget kan være avgjørende for hvordan samarbeidet vil utvikle seg. Mestringsopplevelser, ros og oppmuntring kan være nødvendig.

Kartleggingen bør begynne et godt stykke under forventet prestasjonsnivå. Hvorvidt eleven selv skal følge med i skåringen, bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ofte må prøveleder bruke noteringsarket og foreta fargingen av feltene etterpå. Det er viktig at eleven hele tiden får rask tilbakemelding om resultatene, og at arbeidet avsluttes før det blir for mange nederlag. Man ufarliggjør oppgavene en god del ved å presentere dem som krevende, og stille små forventninger når man nærmer seg yttergrensen for elevens prestasjonsnivå.
Prøveleder bør gi all den hjelp som behøves underveis, men passe på å notere hva slags – og hvor mye – hjelp som gis. Det kan være nødvendig med pauser underveis.

Antall oppgaver som er foreslått under hvert moment, må kun anses som veiledende. Prøveleder står selv fritt til å velge hvor mye stoff som skal presenteres for eleven. For noen kan det være nødvendig med ruteark. Rutestørrelsen bør avpasses elevens naturlige skrift-størrelse. Dette gjelder også i de tilfeller der PC med regneark benyttes.

Videre arbeid:
Enten prøven er et ledd i en fullstendig kartlegging av matematikkvansker, eller den blir tatt som en enkeltstående prøve, bør resultatene danne grunnlag for videre opplegg innen multiplikasjon og divisjon.

I samarbeid med lærer, foreldre og gjerne eleven selv utarbeides en tidsbegrenset framdriftsplan i samsvar med hovedmål i faget. Når delmål, metoder og materiellvalg er klargjort, arbeider man noen måneder etter det skisserte opplegg. Skåringsskjemaet tas så fram igjen, og ved hjelp av en ny farge får man en oversikt over den utvikling som har foregått på området siden kartleggingen fant sted. De tidligere skraverte feltene bør vies størst oppmerksomhet. På denne måten kan kartleggingsmateriellet brukes som et arbeidsredskap gjennom mange år, gjerne inn til alle felt er fargelagte.