Innhold:

Hefte XI gir innføring i tolking og utarbeiding av tabeller og diagram.

I L-97 blir anvendelse og bruk av data betydelig vektlagt. Også i regneverk fra 70-80 årene har grafisk framstilling og statistikk sin plass. Heftet har 6 vedlegg som er kopieringsoriginaler. Ruteark med 1 x 1 cm og 0,5 x 0,5 cm er ikke vedlagt, da disse forventes å være lett tilgjengelige, likedan enkelt konkretiseringsmateriell (side 1). Lengre ute i heftet henvises til almanakk/kalender, produktkataloger og rutetabeller. Slike må være dagsaktuelle og relevante for den enkelte elev, og prøveleder (L) må anskaffe slike på forhånd.

Heftet XI er som de fleste andre hefter -å betrakte både som et kartleggings- og et lærehefte, men egner seg kanskje bedre enn de øvrige til det sistnevnte. Det kan ta flere skoletimer å arbeide seg gjennom hele heftet for en elev med moderate matematikkvansker. For barneskoleelever med slike vansker vil antagelig bare de 5-6 første sidene være aktuelle. Stoffet spenner fra de enkleste oppgaver i 2.- 3. klasse til de mest avanserte i 7. klasse, og kan da selvsagt brukes fra 3. klasse av, men som kartleggingsmateriell vil det være mest relevant i 6. – 7. klasse, ungdomsskole og begynnelsen av videregående skole.

Oppbygging:
Heftet er bygd opp slik at det kan benyttes som et selvstendig materiale for å lære om tabell og diagram.

På første side gis en grundig innføring i hvordan slike blir til. Det foreslåtte konkretiseringsmateriell kan selvsagt byttes ut med andre ting. Poenget er at svake elever skal starte helt fra begynnelsen av og foreta en manuell sortering før dette settes i system i tabeller og diagram. Når diagrammet så er ferdig går man inn i dette og gjentar de samme spørsmål som i begynnerfasen for at eleven (E) skal se hvor enkelt det nå er å finne svarene ved å bruke diagrammet. I neste omgang presenteres et ferdig søylediagram (vedlegg I) der E skal trekke ut opplysninger. Av plasshensyn er kun noen få spørsmål tatt med. Diagrammet kan utnyttes i betydelig større grad. Også i dette heftet går samtaleformen igjen som det vesentligste element i arbeidet. Det er gjennom dette prøveleder vil få kjennskap til elevens tenkemåter og innsikt. Men også produktet vil telle på prøver og eksamener. Derfor er det lagt inn mange oppgaver der E selv skal lage både tabeller som forarbeid til diagram, og diagram etter gitte tabeller.
I dagliglivet vil det selvsagt bli mest bruk for å tolke og trekke ut opplysninger fra gitte tabeller og diagram. For en regnesvak elev vil slike oppgaver være mest relevante. Vi har forsøkt å sentrere oppgavene omkring tid, mål, vekt og penger slik at oppgavene blir relatert til daglig-livet og nytteverdien størst mulig. Det er lagt vekt på å følge progresjonen i læreverkene, men da disse vekt-legger emnene i ganske forskjellig grad, vil selvsagt elevenes kunnskaper være preget av hvilke regneverk som er brukt.

Gjennomføring:
Prøveleder bør sette seg godt inn i stoffet i heftet og studere de vedlagte diagram. I hvert enkelt tilfelle må L gjøre seg opp en mening om hva slags materiell han vil velge, og legge dette til rette før arbeidet med eleven tar til. Han bør også tenke igjennom hvilke tilleggsspørsmål han mener kan være relevante innen de enkelte moment. Det kan være god hjelp å gå gjennom stoffet med egne barn eller venner før en kartlegging. Et godt kontakt- og tillitsforhold mellom L og E vil ha stor betydning for et pålitelig resultat. Det er viktig at man begynner så langt foran i prøven at man er sikker på at E opplever mestring. For eldre elever kan det virke banalt å starte helt fra begynnelsen, men de fleste kan ta til med A5 og så gå videre derfra dersom de viser god innsikt i dette moment. Viktige opplysninger til E er framhevet i kursiv. Noen elever vil ha store vansker med å utarbeide egne diagram selv om de kan trekke ut opplysninger av tabeller og gitte diagram. Med andre kan det være motsatt. L bør bruke noteringsarket flittig, særlig når det gjelder de felt som skraveres. Det er viktig å få frem E’s tenkemåter og under hvilke betingelser E kan greie oppgavene. Dette vil være til stor hjelp i etterarbeidet. Tidsforbruket er vanskelig å antyde, men til vanlig kartlegging må beregnes 1-3 skoletimer, alt etter elevens nivå og arbeidstempo. Etter 3-4 blanke felt bør kartleggingen avsluttes.

Oppfølging

Resultatene fra skåringsskjemaet bør overføres til sirkelen og sammenholdes med øvrige delprøver. Skulle det vise seg at disse emnene får svært lav skåre i forhold til de øvrige, kan det være en ide å skissere et tidsavgrenset opplegg og la eleven jobbe med dette heftet til større ferdigheter er oppnådd. Det vanligste er at resultatene av alle delprøvene danner basis for et samlet opplegg i faget der prøveleder, faglærer, foreldre og gjerne eleven selv blir enige om organisering og framdrift i en individuell plan. Etter at planen har fungert noen måneder, og dette gjelder enten det er en emneplan eller en fagplan, tar man fram igjen skåringsskjemaet og påfører den utviklingen som har funnet sted med en ny farge. Planen justeres i henhold til hvorvidt de skisserte delmål er oppnådd. Materiellet bør følge med eleven ved klasse-/lærerbytte. Om mulig bør det gis både muntlig og skriftlig orientering ved enhver overføring.