Innhold:
Heftet om geometri er noe begrenset i forhold til det emnet omfatter i en del av lærebøkene. Det er lagt vekt på en grundig innføring i former og terminologi. Forøvrig omfatter det tegning og kontruksjon av geometriske figurer. Ingenting om omkrets, areal eller volum er tatt med, dette kommer i hefte X. Godt kjennskap til arbeidsredskapene linjal, passer og gradskive vektlegges.
Det er lagt ved to kopieringsoriginaler med geometriske fgurer. Disse bør kopieres på tynn papp, klippes ut og sorteres på forhånd. Dersom prøveleder (L) har slike figurer i plast eller tre, er det en fordel å bruke disse for yngre elever.

Heftet inneholder forslag til oppgaver innen hele barneskolens pensum, men både blant eldre regneverk og de som er godkjent etter L-97 er det stor variasjon i vektleggingen av geometri, så resultatene kan variere betydelig alt etter den opplæringen som er gitt i emnet.

Stoffet fra nivå E og utover vil være vel så godt egnet for elever med matematikkvansker i ungdoms-/ videregående skole som for elever i barneskolen. 

Oppbygging:
Heftet tar til med matching- og sorteringsoppgaver, og den første siden, kalt forberedende geometri, kan med fordel brukes fra 1. klasse av. Men allerede på nivå B skal eleven (E) begynne å tegne figurer selv. Muntlige oppgaver og manipulering med former/figurer finnes hovedsakelig til venstre på skåringsarket, mens tegning/konstruksjon er holdt til høyre. Dette gjelder første halvdel av heftet. De fire-fem siste sidene inneholder mye tegning og konstruksjon i flere av oppgavene.

Vi gjør oppmerksom på at i en del nye læreverk brukes ikke ordet konstruere. I dette heftet benyttes konstruksjon om arbeid som utføres kun ved hjelp av passer, linjal og blyant, og der figurene skal være helt nøyaktige, f.eks. vinkler med gitt gradantall. Det er viktig at L bruker terminologi som E er kjent med. Dette noteres sammen med E’s ferdigheter på noteringsskjemaet.

Progresjonen er forsøkt holdt i tråd med læreverk av nyere dato. Disse varierer likevel så mye at en må forvente at det vil oppstå skraverte og hvite felt inniblant, noe som ikke behøver å bety at eleven har glemt stoffet, men like gjerne at det ikke er gjennomgått.

Gjennomføring:
Prøveleder bør lese godt gjennom heftet før kartlegging, og forvisse seg om at aktuelt materiell og tegneredskap er tilgjengelig. Forslag til materiell og spørsmålsstilling er ment kun som retningsgivende og må tilpasses den enkelte elev. Dersom L vet en god del om hva E mestrer, kan gjerne noen oppgaver utelates.

Er det en ukjent elev, bør alle moment gjennomgås. Det er viktig at E opplever mestring i betydelig grad, og det vil de første sidene forhåpentligvis gi anledning til.

Flere barn som ellers kan ha et anstrengt eller negativt forhold til matematikk, opplever gjerne en slik emneprøve som positiv. Avhengig av tillitsforholdet mellom prøveleder og elev og E’s holdning til faget, må L vurdere om E skal ta del i skåringen. Skåringsskjemaet og noteringsarket bør ligge klare. Det vil lette L’s arbeid om han skårer etter hvert, men notater om elevens arbeidsmåte og hvilken hjelp som må gis, bør uansett kontinuerlig nedtegnes. Vær særlig oppmerksom på E’s kjennskap til terminologien. Det er svært viktig å stille forventningene godt under prestasjonsnivå og gi mye ros og oppmuntring underveis, særlig der det stilles krav til fleksibilitet og initiativ.
I arbeid med former kan det av og til være vanskelig å finne naturlige eksempler, f.eks. trekanter. Da bør medbrakte eksemplarer ligge innen synsvidde (se B1). Der det er nevnt kulørte ark som materiell, må en påse at ordene på disse er i stor tydelig skrift som E kan lese.

Til oppgave E 3 må L lage de rektangler som skal benyttes, dersom han velger å gjennomføre oppgaven på angitt måte. I mange tilfeller vil E selv kunne tegne de nevnte rektangler. Der ruteark er nevnt, er selve rutestørrelsen av underordnet betydning.

Gjennomføringen av prøven vil ta et par skoletimer, ofte mindre. Da ser en bort fra utprøving av dataprogram, noe L må vurdere hvor mye han vil arbeide med i hvert enkelt tilfelle. Når E får 3-4 hvite felt etter hverandre, bør kartleggingen avsluttes.

Oppfølging:
På grunnlag av de foretatte skåringer, utarbeides en framdriftsplan for elevens opplegg i emnet/faget. Denne bør lages i samarbeid med faglærer, foreldre og gjerne E selv.

I de fleste tilfeller vil det være naturlig å overføre skåringen til sirkelen og sammenholde resultatene fra flere delprøver. Hovedmål og delmål skisseres, og man blir enige om organisering, metoder og materiell. Tidspunkt for evaluering avtales.

Skåringsskjemaet bør tas frem 1-2 ganger pr. år, og de skraverte felt med både heldekte og blanke nabofelt undersøkes. Bruk en farge som skiller seg godt ut fra forrige gang for å synliggjøre utviklingen. Opplegget justeres så i tråd med resultatene fra evalueringen. Mange elever finner dette arbeidet motiverende og meningsfullt, og gjør merkbar framgang. De bevisstgjøres når det gjelder egne ferdigheter og problemer, og ansvarliggjøres i betydelig grad for framtidig læring.

Det er viktig at materiellet følger eleven ved lærer-/skoleskifte, og at informasjon overføres både skriftlig og muntlig.