Beskrivelse
Del V: Lengde – Vekt – Volum m/materiell
Innhold:
Hefte V i kompetansesenterets kartleggingsmateriell omfatter lengde, vekt og hulmål. I hefte X tar vi for oss mer om emnet volum.
De første sidene inneholder en rekke praktiske øvinger og mange samtaleoppgaver. Dette vil forhåpentligvis virke kontaktskapende mellom prøveleder og elev. Videre vil leder få informasjon om elevens tenkemåter og innsikt. Øverst på hver side står forslag til materiell. Det presiseres at både dette og de påfølgende eksempler på oppgaver og spørsmålsstilling er ment kun som forslag, og ikke noe man behøver å følge systematisk. Det følger med 15 små kort påtrykt de måleenheter som benyttes i heftet. Disse brukes hovedsakelig på side 5, men kan også legges inn i andre deloppgaver.
Prøven inneholder lite skriftlig arbeid for eleven, særlig første del, fordi manipulering med konkreter og praktisk bruk av mål og vekt gir det beste bilde av elevens innsikt innen disse emner. Hensiktsmessig bruk av måleredskap, og elevens forståelse av hvilken praktisk nytte han kan ha av dette, vil være det viktigste for elever med kognitive begrensninger.
Oppbygging:
Prøven er bygd opp slik at hvert nivå i området A-H har en vertikal tredeling. Oppgaver med lengdemål befinner seg til venstre på skåringsskjemaet, vekt i midten, og hulmål på høyresiden. På nivå I og J er det blandingsoppgaver. På nivå A-F har lengdemål to moment, mens vekt har det samme på nivå A-D. Hulmål har gjennom-gående færre moment. Dette er gjort fordi man hovedsakelig opererer bare med dl og l i barneskolen, mens lengde og vekt benytter flere enheter.
På nivå A kartlegges elevens evne til å angi forskjell i lengde, vekt og volum med og uten synets hjelp.
Når det gjelder de måleenheter som man tar for seg på nivå B, følger disse stort sett den rekkefølge som er vanlig i læreverkene.
Oppgavene bygger på erfaring som er gjort med matematikksvake elever gjennom mange år. Derfor er det lagt vekt på at konkrete øvinger skal foregå samtidig som enhetene presenteres. Dette blir vanskelig å gjennnomføre på nivå C. Det anbefales imidlertid at man planlegger et mer praktisk orientert opplegg i et eventuelt etterarbeid.
Alminnelige omgjøringsoppgaver har fått svært liten plass. Slike oppgaver synes lite egnet til å avdekke elevens forståelse av de forskjellige enheters forhold til hverandre. Samtale og praktiske oppgaver vil gi klarere bilde.
Når det gjelder enheter som dm, cl og hl, blir disse såpass lite brukt i det praktiske liv at de kunne gjerne vært sløyfet. Men siden kartleggingsmateriellet tar sikte på å dekke læreverkenes oppgaver for barneskolen, har også disse fått en liten plass. Prøveleder må vurdere i hvilken grad de skal vektlegges i hvert enkelt tilfelle.
Fra nivå F og utover legges vekt på kartlegging av elevens evne til å nyttiggjøre seg forskjellige måleredskaper og benytte hensiktsmessige enheter.
I siste del av prøven får skriftlige oppgaver bredere plass, men først på de tre siste nivå krever samtlige oppgaver skriftlig føring. Disse oppgavene vil være best egnet til kartlegging av funksjonsnivå hos ungdomsskoleelever og matematikksvake elever i videregående skole.
Gjennomføring:
Før kartleggingen tar til, bør prøveleder ha valgt ut hensiktsmessig materiell. Hvis mulig, bør det gis tilgang til forskjellige måleredskaper innen lengde, vekt og hulmål. Elevens alder, funksjonsnivå og interesser må være medvirkende ved materiellvalg. Dette gjelder også for spørsmålsstillingen under prøvingen.
Er eleven lite motivert for ethvert arbeid med matematikk, bør det brukes god tid på forberedende samtaler der man ufarliggjør oppgaven ved å stille lave forventninger og sørge for at eleven får stor mestringsopplevelse. Mye ros og oppmuntring underveis kan være nødvendig.
Prøven kan med fordel deles opp etter tema, slik at man f.eks. arbeider med lengde først, for deretter å ta fatt på de andre emnene. Dette gjelder særlig for elever med store matematikkvansker.
Videre arbeid:
I de tilfeller der flere delprøveresultater foreligger, bør man føre skåringen inn på sirkelen som finnes bakerst i kartleggingsheftene. Samlet resultat bør da danne grunnlag for utarbeiding av elevens videre opplegg i faget. Arbeidet med den individuelle læreplan bør skje i samråd med foreldre og eleven selv.
Også ganske matematikksvake elever kan ha relevante tanker og ønsker omkring sin læringssituasjon. Hovedmål for faget må avklares før delmål og praktisk gjennomføring utarbeides. Opplegget kan bli ganske forskjellig. Noen elever har som hovedmål å greie en ungdomsskoleeksamen, mens andre ønsker å bli mest mulig selvhjulpne i dagliglivet. Med hovedmålet i sikte utarbeides kortsiktige delmål, og hyppig evaluering og justering anbefales (2-4 ganger årlig). Matematikklæreren kan selv benytte skåringsskjemaet og fylle det ut videre så ofte han finner det tjenlig. For elever med langsom progresjon er det nok med et par ganger pr skoleår. Den nye fargen vil gi et oversiktlig bilde av utviklingen siden forrige gang. Det kan være nødvendig å begynne et par felt innpå forrige fargelegging for å sikre seg at det ikke har foregått negativ utvikling.
Kartleggingsmateriellet kan med fordel benyttes så lenge det finnes felter som ikke er helt fargelagt.
