Beskrivelse
Del II: Addisjon – Subtraksjon
Innhold:
Dette heftet tar for seg området addisjon – subtraksjon. Det dekker i stor grad de oppgavetyper som man møter i de mest brukte regneverk i dag i barneskolen.
Problemløsning er imidlertid ikke tatt med, unntatt i form av enkle regnefortellinger på begynnernivå. Dette har plass i hefte VII. Begreps- og symbolforståelse er tatt med, likedan innsikt i de to regnearters sammenheng og forskjeller. Automatisering av tabeller og hoderegning har plass på flere nivå.Videre veksles det mellom oppstilte og dikterte oppgaver. For å lette arbeidet er det lagt inn fasit til oppgavene på de fire siste nivå.
Prøven inneholder ganske mange oppgaver som kan løses på flere forskjellige måter. Det er viktig å merke seg hvilke strategier barnet velger og notere dette.
Siste del av prøven har også med litt kalkulatorbruk.
Det er lagt lite vekt på tidsforbruk, bare én oppgave har angitt tidsfrist. Notater om elevens arbeidstempo bør gjøres på skåringsskjemaet.
Oppbygging:
Prøvens første nivå tar for seg begrep og symbol som svært mange barn er kjent med fra før skolestart. Ved presentasjon av dette er det lagt inn enkle regnefortellinger.
Tall benyttes verken på nivå A eller B. Det er viktig at de forslag til materiell og arbeidsoppgaver som skisseres på hver side betraktes kun som veiledende forslag. Barnets alder, funksjonsnivå og interesser må i alle tilfelle være retningsgivende både ved materiell- og ordvalg. Symbol og tallkort følger med ved kjøp av kartleggingshefte I Antall – tallrekke. Men man er ikke avhengig av disse for gjennomføring av prøven. På nivå C arbeides med tallene 0-10, add., mens D inneholder sub. og de to regnearters sammenheng.
Nivå E presenterer add. – sub. 0 – 20 med blandingsoppgaver og automatisering av tabeller i samme område.
Man har forsøkt å gjøre progresjonen så jevn og langsom at det kan bli enkelt å finne ut akkurat hvor eleven har sine problemer.
Vekslingen mellom add. og sub., oppstilte oppgaver og dikterte, vil også hjelpe til å avsløre motiveringsvansker.
Nivå F vil være ganske sentralt her. Det tar for seg området 20 – 100 og arbeidet med tierovergang, minnetall og veksling.
De siste 4 delprøvene dekker området 100 – 1 mill. Disse prøvene vil være aktuelle å bruke på ungdomsskoleelever (og eldre) med regnevansker.
Prøven måler kun evne til tallbehandling (algoritmer, løsningsstrategier) innen de to regnearter og forteller minimalt om evne til å nyttiggjøre seg dette i det praktiske liv.
Gjennomføring av prøven:
Prøven egner seg best som individualprøve, og det legges stor vekt på samtale i den første delen. Det kan gjøres utdrag fra nivå E og oppover som kan benyttes som gruppe/klasseprøve, men de observasjoner man gjør ved et nært samarbeid med den enkelte elev er vesentlige for utarbeiding av videre opplegg.
Den som skal lede prøven må først sette seg inn i de delprøvene man har tenkt å benytte.
Er man usikker på hvor man bør begynne, er det tryggest å ta hele prøven fra begynnelsen av. Mestring virker ofte svært motiverende på barnet. Og hvis man passer på å redusere forventningen i takt med progresjonen, vil det ofte lykkes å få eleven til å yte sitt beste. Leders inspirasjon og engasjement kan ha avgjørende betydning. Likevel kan motivasjon for subtraksjon være så laber at prøven må avbrytes. Forsøk likevel hvor langt E kommer dersom subtraksjonsoppgaver kuttes ut. Alle slike vurderinger må selvsagt noteres.
Som nevnt er materiellvalg viktig. Prøv å finne ut litt om elevens interesser før start. Naturmateriale er bra, men av og til ikke motiverende nok. Det hender en må ty til spiselige saker (rosiner, nøtter e.l.), som kan være belønning etter løst oppgave.
Som ved prøving forøvrig er ro, trygghet og struktur viktig. Har man et barn med store konsentrasjonsvansker bør det skjermes mest mulig for distraherende lyd- og synsinntrykk.
Hvorvidt barnet skal være delaktig i skåringen, må avhenge av det forholdet det har til både faget og lederen. Noen finner det veldig utfordrende å følge med på hvor mange ruter som blir farget og ønsker å trene på de skraverte områdene til neste gang.
Andre blir så frustrerte når de kommer til første skravering at skåringsskjemaet må fjernes. En kan da benytte noteringsarket og føre inn resultatet etterpå.
Etterarbeid:
Resultatet av kartleggingen bør danne grunnlag for det opplegg i matematikk som barnet skal ha videre. Men det er viktig å huske at mekanisk addisjon og subtraksjon bare er en liten del av faget, slik at det ikke fokuseres for mye på denne delen.
Etter en tid (ca 6 mnd) tas prøven fram igjen. Man undersøker da de tidligere skraverte feltene, kanskje 1-2 av de tidligere fargede også, og går videre med de hvite feltene. Bruk da en annen farge enn første gang for å synliggjøre utviklingen på området.
Evaluer arbeidet sammen med faglære, foreldre og helst eleven selv. Juster det som er nødvendig og sett opp nye delmål. Slik kan man fortsette så lenge man finner det nyttig.
