Beskrivelse
Del III: Tid
Bakgrunn for utarbeiding av prøven:
Mange barn med langsom språkutvikling og/eller matematikkvansker har problemer med tidsbegrep. Ord som døgn, uke, måned, årstid, årstall m.fl. blandes sammen. Heller ikke greier de å plassere egne opplevelser i riktig tidsperspektiv.
Regneverkene har en del oppgaver relatert til Tid, men for en svak regner blir det altfor lite treningsstoff. Vår kultur preges på mange områder av et intenst forhold til tidsangivelser. Små barn (3-4 år) hører ordene, bruker dem vekselvis riktig og feil, blir korrigert og retter seg selv etter hvert. Skolebarn som ikke mestrer dette, unngår gjerne – både bevisst og ubevisst – å bruke ord som de har uklare forestillinger om.
Regneverkenes kontrollprøver har få oppgaver relatert til Tid.
Foreldres og læreres kjennskap til barnets tidsbegrep er derfor ofte mangelfull.
Ved hjelp av denne kartleggingsprøven vil man få et ganske nyansert bilde av barnets kunnskap innen tidsbegrep.
Innhold:
En stor del av prøven er lagt opp som samtale. Mesteparten av oppgavene er relatert til begrepsklargjøring kombinert med oppgaver om navn, antall og rekkefølge på dager, måneder, årstider. Angivelse av klokkeslett og dato har fått god plass. Siste del av prøven har en del beregningsoppgaver der forskjellige måleenheter er benyttet. De vanskeligste oppgavene har fasitsvar i parentes.
En regner med at prøven inneholder det meste av det barn behøver å vite om Tid fram til og med 7. klasse. Øverst på hver side finnes forslag til materiell og spørsmålsstilling.
Det er lagt vekt på å benytte materiell relatert til dagliglivet.
Oppbygging:
Første delprøve tar for seg en del begreper som vanligvis dannes i 2 til 5-årsalderen. Billedstoff kan være nødvendig på de siste oppgavene.
Nivå B tar for seg ukas oppbygging, det meste er førskolestoff.
Hele nivå C er viet klokka. En anbefaler at det foreslåtte materiell benyttes til denne delprøven.
På neste nivå arbeider man med måneder og årstider, mens nivå E går videre med måneders varighet, dato og årstall.
Nivå F fort-setter med årets oppbygging. Så kommer G som igjen tar for seg klokka med analog og digital tidsangivelse.
Døgnets inndeling og intervallberegning kommer i H, mens I og J inneholder beregningsoppgaver fra 6. og 7. klassetrinn. Disse siste delprøvene egner seg best for regnesvake elever i ungdoms- og videregående skole.
Gjennomføring:
Prøven egner seg best som individualprøve. En kan velge om en vil ta hele prøven eller bare deler av den. Alder og funksjonsnivå hos den som skal undersøkes må være retningsgivende. Dette gjelder også ved valg av materiell og spørsmålsstilling. Men minst like viktig er elevens motivasjon, og når en vet hvordan mestring kan øke motivasjonen, kan det være fornuftig å begynne prøven godt under prestasjonsnivå. Dersom en er usikker på om eleven kan klokka, bør en iallfall ikke begynne med den.
Barn som lærer klokka senere enn sine jevnaldrende, utvikler ofte sterk vegring mot klokketrening, gjemmer eller «mister» klokka si og unnviker spørsmål om klokkeslett.
Barn med emosjonelle/sosiale problem kan ofte være særlig usikre når det gjelder tidsbegrep og -angivelser. Det er viktig at prøvesituasjonen er så trygg og rolig som mulig, først og fremst trygg.
Et tillitsforhold mellom eleven og den som leder prøven er av stor betydning. Å orientere seg i fortid og framtid krever god konsentrasjon.
I noen tilfelle er det gunstig å la eleven ta del i skåringen, det gjelder i første rekke trygge og tillitsfulle barn og unge. De blir da ivrige etter å få fargede felter og vil gjerne trene på de skraverte. Bruk noteringsarket i de tilfeller det ikke kan skåres med elevdeltakelse. Resultatene føres da inn etterpå. Notér mest mulig av elevens utsagn og løsningsmåter under prøvingen. Det vil være til god hjelp i utarbeidingen av den individuelle opplæringsplanen i emnet.
Etterarbeid:
Når kartleggingen er ferdig, tar man utgangspunkt i de skraverte (og hvite) rutene og utarbeider et forslag til hvordan eleven skal jobbe videre innen området Tid. Dette bør skje i samarbeid med lærere, foreldre og helst også eleven selv.
Dersom kunnskapene er små, må en sammen vurdere hvilke felt som skal prioriteres. Vektlegg det som eleven får mest bruk for i hverdagen.
Det finnes egne arbeidspermer med oppgaver innen Tid, ellers er klokke og kalendere beste hjelpemidler, og en kan plukke oppgaver fra de vanlige regneverk. Dataprogram kan også benyttes.
Samtale med barn i dagliglivet har kanskje den beste effekt. Ca 5 min daglig fokusering på klokkeslett og tidsbegrep vil være vel anvendt tid.
Etter en tid (6-9 mnd) bør skåringsskjemaet tas fram igjen og fylles ut videre med en ny farge. Dette vil synliggjøre utviklingen på området. På denne måten kan arbeidet fortsette så lenge man finner det formålstjenlig.
