Beskrivelse
Denne versjonen er beregnet for foreldre eller andre som arbeider i hjemmet med personer som har AD/HD.
Settet inneholder:
- En perm av hver med hovedmateriell. Hjemmeversjon og Skoleversjon
- Fem stykk evalueringskjema hjemmeversjon (varenr. 34223)
- Fem stykk evalueringskjema skoleversjon (varenr. 34224)
- Ett evalueringskala hefte hjemmeversjon (varenr. 34225)
- Ett evalueringskala hefte skoleversjon (varenr. 34226)
Idéen til denne håndboken fikk Sørlandet kompetansesenter fra en av sine samarbeidspartnere som hadde kommet over materialet gjennom kontakter i USA. Etter å ha vurdert opplegget, kom senteret fram til, i samråd med andre fagfolk, at håndboken også kunne bli til nytte i vårt land.
Selv om opplegget både består av en kartleggingsdel (skjemaet ”Evalueringsskjema for oppmerksomhetsproblemer”) og en tiltaksdel, ble det samlede materiellet for enkelthets skyld kalt for ADDES (Attention Deficit Disorder Evaluation Scale).
Sørlandet kompetansesenter har ofte fått spørsmål om konkrete og praktiske råd når ansatte er ute i veiledningsoppdrag, både i forhold til familie og skole. Selv om barna og de unge har vært forskjellige og omstendighetene rundt dem har variert, har det ofte vært senterets oppgave å komme med idéer som foreldrene og lærere selv har måttet vurdere nytten av ut fra den situasjonen de og barnet har stått i.
Sørlandet kompetansesenter vil gjerne understreke følgende:
Hvis foreldrene mener at den kunnskapen de har om AD/HD er noe begrenset, vil vi anbefale at en skaffer seg et par bøker eller artikler om temaet. På et bibliotek vil en kunne få hjelp til å finne slike bøker, og ved å kontakte en MBD-forening vil en også kunne få god informasjon.
Bruk gjerne Evalueringsskjemaet foran i permen for å få en oversikt over barnets vansker. Markér i rutene hvilke punkter som det kan være mest aktuelt å jobbe med. Summering av ”råskåre”, ”standardskåre” osv. er ikke nødvendig. Dette, og profilen på forsiden, er bare tatt med fordi en i den amerikanske utgaven også brukte skjemaet når en skulle utrede om et barn hadde AD/HD eller ikke. I vårt land har vi andre måter å finne dette ut på.
Det er viktig å begynne i det små og kanskje bare starte med én av de vanskene barnet strever med. Idéer til hva en kan gjøre for å avhjelpe denne vansken finner en i Tiltaksdelen som begynner på s. 6.
Les gjennom alle forslagene som er knyttet til den bestemte vansken dere vil gripe fatt i, og velg ut noen få tiltak som dere har tro for å prøve. Eks.: Hvis barnet ofte glemmer ting (punkt 10 på Evalueringsskjemaet) slår en opp på side 24 i Tiltaksdelen og leser gjennom de ideene som er listet opp der. Finn fram til noen få av disse tiltakene som dere selv tror dere kan klare å gjennomføre, og som dere mener er gode ideer i den situasjonen dere er i.
Ikke ta i bruk idéer bare fordi de står i permen, bruk de som dere selv mener kan være hensiktsmessige !
Sørlandet kompetansesenter har meget gode erfaringer med å ta barnet med i samtalen omkring hva som er vanskelig (og hva det er flink til !), og i arbeidet med å lage en plan for hvordan en kan jobbe for å bedre situasjonen. Det er viktig at en begynner med et opplegg som en tror en vil kunne se resultater av ganske raskt, slik at barnet kan se at det nytter å jobbe og på den måten få lyst til å være med videre.
Dermed er det også svært viktig at de voksne som skal være hovedansvarlige for ”prosjektet”, er flinke til å oppmuntre og rose barnet for alle små framskritt, og for alle små forsøk på å følge det en har blitt enige om, selv om det ikke alltid lykkes fullt ut.
En av de største utfordringene ved å følge et opplegg fra denne idépermen, går nok på om en kan klare å være systematisk og konsekvent, og følge opp det en har planlagt over tid. Hvis opplegget sklir ut, og en glemmer hva en skulle jobbe med, risikerer en i stedet at det kan bli et nytt nederlag både for store og små !
Derfor, begynn med noen små steg, ha klart hva dere skal ha som mål, og gå sammen til dere er framme ved målet. Og ikke glem å fortelle at barnet har gjort en god jobb !
Når en skal hjelpe barn til å få en mer hensiktsmessig atferd, er det som oftest svært klokt å samarbeide også med andre som har med barnet å gjøre, bl.a. skolen. Når en kan arbeide med de samme tingene, og på samme måte, er muligheten for at en skal lykkes mye større.
Sørlandet kompetansesenter håper at denne samlingen av idéer kan være et nyttig supplement til de hjelpemidler en har fra før når en skal hjelpe barn og unge med deres konsentrasjonsvansker.Lykke til !
Sørlandet kompetansesenter, januar 2001
Ole Petter Olsen
senterleder
Selv om opplegget både består av en kartleggingsdel (skjemaet ”Evalueringsskjema for oppmerksomhetsproblemer”) og en tiltaksdel, ble det samlede materiellet for enkelthets skyld kalt for ADDES (Attention Deficit Disorder Evaluation Scale).
Sørlandet kompetansesenter har ofte fått spørsmål om konkrete og praktiske råd når ansatte er ute i veiledningsoppdrag, både i forhold til familie og skole. Selv om barna og de unge har vært forskjellige og omstendighetene rundt dem har variert, har det ofte vært senterets oppgave å komme med idéer som foreldrene og lærere selv har måttet vurdere nytten av ut fra den situasjonen de og barnet har stått i.
Sørlandet kompetansesenter vil gjerne understreke følgende:
Hvis foreldrene mener at den kunnskapen de har om AD/HD er noe begrenset, vil vi anbefale at en skaffer seg et par bøker eller artikler om temaet. På et bibliotek vil en kunne få hjelp til å finne slike bøker, og ved å kontakte en MBD-forening vil en også kunne få god informasjon.
Bruk gjerne Evalueringsskjemaet foran i permen for å få en oversikt over barnets vansker. Markér i rutene hvilke punkter som det kan være mest aktuelt å jobbe med. Summering av ”råskåre”, ”standardskåre” osv. er ikke nødvendig. Dette, og profilen på forsiden, er bare tatt med fordi en i den amerikanske utgaven også brukte skjemaet når en skulle utrede om et barn hadde AD/HD eller ikke. I vårt land har vi andre måter å finne dette ut på.
Det er viktig å begynne i det små og kanskje bare starte med én av de vanskene barnet strever med. Idéer til hva en kan gjøre for å avhjelpe denne vansken finner en i Tiltaksdelen som begynner på s. 6.
Les gjennom alle forslagene som er knyttet til den bestemte vansken dere vil gripe fatt i, og velg ut noen få tiltak som dere har tro for å prøve. Eks.: Hvis barnet ofte glemmer ting (punkt 10 på Evalueringsskjemaet) slår en opp på side 24 i Tiltaksdelen og leser gjennom de ideene som er listet opp der. Finn fram til noen få av disse tiltakene som dere selv tror dere kan klare å gjennomføre, og som dere mener er gode ideer i den situasjonen dere er i.
Ikke ta i bruk idéer bare fordi de står i permen, bruk de som dere selv mener kan være hensiktsmessige !
Sørlandet kompetansesenter har meget gode erfaringer med å ta barnet med i samtalen omkring hva som er vanskelig (og hva det er flink til !), og i arbeidet med å lage en plan for hvordan en kan jobbe for å bedre situasjonen. Det er viktig at en begynner med et opplegg som en tror en vil kunne se resultater av ganske raskt, slik at barnet kan se at det nytter å jobbe og på den måten få lyst til å være med videre.
Dermed er det også svært viktig at de voksne som skal være hovedansvarlige for ”prosjektet”, er flinke til å oppmuntre og rose barnet for alle små framskritt, og for alle små forsøk på å følge det en har blitt enige om, selv om det ikke alltid lykkes fullt ut.
En av de største utfordringene ved å følge et opplegg fra denne idépermen, går nok på om en kan klare å være systematisk og konsekvent, og følge opp det en har planlagt over tid. Hvis opplegget sklir ut, og en glemmer hva en skulle jobbe med, risikerer en i stedet at det kan bli et nytt nederlag både for store og små !
Derfor, begynn med noen små steg, ha klart hva dere skal ha som mål, og gå sammen til dere er framme ved målet. Og ikke glem å fortelle at barnet har gjort en god jobb !
Når en skal hjelpe barn til å få en mer hensiktsmessig atferd, er det som oftest svært klokt å samarbeide også med andre som har med barnet å gjøre, bl.a. skolen. Når en kan arbeide med de samme tingene, og på samme måte, er muligheten for at en skal lykkes mye større.
Sørlandet kompetansesenter håper at denne samlingen av idéer kan være et nyttig supplement til de hjelpemidler en har fra før når en skal hjelpe barn og unge med deres konsentrasjonsvansker.Lykke til !
Sørlandet kompetansesenter, januar 2001
Ole Petter Olsen
senterleder
