Beskrivelse
Innhold:
Hefte VII er i sin helhet viet praktisk anvendelse og problemløsning innen de 4 regnearter. En del over-lapping med tidligere utgitte hefter forekommer, men siden heftene skal kunne benyttes uavhengig av hverandre, er dette vanskelig å unngå.
Heftet inneholder forslag til en rekke muntlige og skriftlige oppgaver, de fleste basert på samtale og bruk av konkretiseringsmateriell. Noen få moment krever selvstendig løsing uten noen slags hjelpemidler for å oppnå full skåre, dette er da angitt i kolonnen under Moment. Noen oppgaver krever at eleven skal være selvhjulpen også med lesing og oppstilling.
Forslag til oppgaver er hovedsakelig hentet fra daglig-livet, men oppgavene bør tilpasses den enkelte elev, hans funksjonsnivå og interesseområder. Forslagene må betraktes som veiledende, og prøveleder står fritt til å benytte andre oppgaver av samme vanskegrad. Det viktigste er at de er relevante for den enkelte elev. Det er knyttet flere oppgaver av forskjellig vanskegrad til hver enkelt regneart. Under Moment angis hvilke regnearter som benyttes. I siste del av heftet blir flere regnearter anvendt i samme oppgave.
Oppbygging:
Prøven starter med en rekke enkle, muntlige addisjons- og subtraksjonsoppgaver der bruk av alle hjelpemidler er tilltatt.
For å finne ut mest mulig om elevens innsikt i problemløsing, er spørsmålene ganske varierte hva ordvalg angår. På nivå A er det også et moment der man prøver ut elevens evne til abstrahering, og under siste moment skal eleven stille opp de oppgaver som presenteres. Det er viktig å finne ut mest mulig om elevens tenke- og løsningsmåter, og det forutsettes at prøveleder kontinuerlig noterer både ord – og strategivalg hos eleven. Likedan hvilke hjelpemidler som brukes, algoritmer, eventuelle feil, samt den hjelp prøveleder må gi.
Av hensyn til elevenes forskjellige erfaringsbakgrunn har noen moment mange eksempler. Prøveleder må velge ut de som er relevante eller legge inn andre. På de laveste nivå er det adskillig flere moment og oppgaver enn på de høyeste. Dette er gjort fordi vi har lagt stor vekt på forståelsen av de grunnleggende prinsipper.
Regnevansker kommer oftest til syne i løpet av 2. og 3. klasse. Det er derfor viktig å få tak i de operasjoner der eleven begynte å få problemer. Der det står «muntlige/skriftlige oppgaver», må prøveleder og elev bli enige om i hvilken form oppgaven skal presenteres, og om muntlig eller skriftlig løsning skal benyttes. Riktig svar gir full skåre, og løsningsmåte noteres. Der det presiseres at eleven skal lese, stille opp og løse oppgaven selvstendig, må disse betingelser oppfylles for å få full skåre. Lesesvake elever bør få hjelp til lesingen, men dette må da noteres og skåringsfeltet skraveres. Eleven bør oppfordres til å redegjøre for alternative løsninger, og disse noteres.
Nivå G – J vil være krevende for svake regnere i barneskolen. Disse oppgavene egner seg bedre i kartleggingsarbeid med eldre elever som har regnevansker.
Gjennomføring:
Det bør være god kontakt og et godt tillitsforhold mellom prøveleder og elev når kartleggingen tar til. Prøveleder bør kjenne eleven såpass godt at han kan velge relevant materiell som klargjøres på forhånd.
En bør også vite en del om elevens holdning til både fag og matematikklærer, dette kan influere betydelig på samarbeidet.
Ved hver oppgave må en forsikre seg om at eleven forstår spørsmålene. Man kan oppfordre eleven til å gjenfortelle oppgaven, snakke høyt mens han arbeider og angi hva han trenger av hjelp. Når eleven likevel står fast, bør prøveleder ved hjelp av konkreter, forklaring og skisser gi nødvendig hjelp, men all slik hjelp bør anmerkes på noteringsarket, og skåringsfeltene skraveres. Hjelpen bør gis så diskret og naturlig som mulig. Det er viktig å unngå opplevelse av nederlag. Mestring, ros og oppmuntring må stå i fokus. Det vil ta alt for lang tid å gjennomføre alle oppgaveforslagene, men man bør begynne utredningen et godt stykke under antatt mestringsnivå for å styrke selvtilliten og få eleven til å eksponere seg. Fordi kartleggingen skal danne grunnlag for utarbeiding av tiltaksplan i faget, bør en være rimelig sikker på at de resultatene man får, viser elevens optimale yteevne under gunstige omstendigheter.
Videre arbeid:
Kartleggingen med dette heftet vil gi prøveleder mer informasjon om elevens interesser, muligheter og spesielle vansker enn foregående hefter gir. Det er først og fremst slik «hverdagsmatematikk» svake regnere får bruk for. I samarbeid med elevens lærere og foreldre settes det opp en plan over hva som bør vektlegges i matematikktimene framover. Dersom det er foretatt øvrige delprøver i faget, bør resultatene vurderes samlet. I mange tilfeller bør eleven selv ta del i planleggings-arbeidet. Innhold og delmål må settes opp i samsvar med hovedmål i faget, og dette kan variere fra ønske om en brukbar ungdomsskoleeksamen til å bli mest mulig selvhjulpen i vernet bolig i framtida.
Planen bør evalueres et par ganger årlig. Det bør da foretas ny, kortfattet kartlegging der man skårer med en annen farge på skjemaet. Man får da fram et tydelig, visuelt bilde av utviklingen, og det videre opplegg justeres i forhold til dette og de mål som er satt.
