Del I: Antall – Tallrekke m/materiell

Innhold:

Prøven tar for seg tallrekkas oppbygging fram til 1 million. En rekke oppgaver fokuserer på sammenholding av antall og (tall) symbol. Negative tall er ikke tatt med. Derimot er det lagt vekt på kartlegging av grunnleggende begrep som vanligvis er innarbeidet før skolestart.

Det viser seg ofte at elever med regnevansker har uklare forestillinger på dette felt. Likedan har arbeidet med tallrekka 0 – 20 fått stor plass i forhold til øvrige oppgaver.

Tallrekka 20 – 100 har også mange oppgaver, mens området 100 – 1 million har fått relativt liten plass.

Erfaring viser at elever som har godt utviklete forestillinger om tall, antall og sifferplass opp til 100, ofte kommer raskt videre i arbeidet med tallrekka. De greier da å benytte de strategier de allerede har lært seg.

Kartleggingen av elevens utbytte av begynneropp-læringen er derfor viktig når det gjelder planlegging av videre opplegg i faget.Oppbygging:

Samtalen er et viktig element som har bred plass i de fleste hefter, men noe mindre i dette første hefte enn i de øvrige. Prøven er best egnet i arbeid med enkelt-elever, men kan også benyttes i mindre grupper. Den er delt inn i 10 nivå, merket fra A til J. De første nivå har betydelig flere momenter enn de siste.

Vanskegraden stiger langsomt i begynnelsen, men øker raskere etter 5. nivå.

Første del av prøven kartlegger elevens forestillinger når det gjelder de vanligste grunnbegreper innen matematikk. Øverst på hver side står forslag til materiell og tilrettelegging, men den som leder prøven, må til enhver tid stå fritt til å benytte det materiell som han finner mest formålstjenlig i den enkelte situasjon.

Naturmateriale er ofte godt egnet (kongler, steiner, pinner, skjell). Noen barn trenger spennende leker og spiselige saker for å yte sitt beste. Dette er særlig aktuelt for barn i 7-10 års alderen som har opplevd sin tilkortkomming i matematikk svært negativt og dermed opparbeidet motvilje mot faget.

Prøven fortsetter med telle- og antallsoppgaver i området 0 – 30. Først på nivå D innføres sifferne. Det følger med plastlaminerte A-4 ark med tallene 0 – 100. Disse kan klippes opp og benyttes i flere av oppgavene på dette og de følgende nivå. På arket med tallene

0-20 er det også lagt inn noen symboler og regnetegn som kan benyttes i arbeidet med andre hefter. For elever med motoriske vansker kan sifferkortene påføres filt, borrelås, papp eller treklosser på baksiden.

Nivå F til J har oppgaver som krever egne sifferkort. Disse er vedlagt og merket med bokstaver og tall i henhold til de respektive nivå.

Gjennomføring:
Før undersøkelsen tar til, bør prøveleder (L) gjøre seg kjent med elevens (E) forhold til matematikk. Et godt tillitsforhold er av stor betydning for resultatets pålitelighet. Dersom L er godt kjent med E’s funksjonsnivå kan det være unødvendig å gjennomføre hele prøven. Man kan da begynne 1-2 nivå under forventet prestasjonsnivå. Dersom man oppdager huller allerede der, bør man gå ytterligere tilbake. E bør oppleve betydelig mestring før en nærmer seg de områder der han har problemer. Det bør ikke fokuseres på feil og vansker, men disse noteres nøyaktig på noteringsarket slik at de kan arbeides med i etterkant.
Gi mye ros og oppmuntring underveis, særlig overfor de elever som er seg bevisst sine telle- og tallvansker. Barn med sterk prestasjonsangst og et negativt forhold til faget, kan få problemer med å forholde seg til skåringsskjemaet. I slike tilfeller bør en benytte vedlagte noteringsark og føre inn resultatene på sirkelsektoren senere. For andre elever derimot virker sektoren motiverende, ikke minst når det benyttes en frisk farge til skåringen. Det er viktig å stille spørsmålene slik at barnet oppfatter leders forventning som godt under eget prestasjonsnivå. Ofte er eleven opptatt av hvilket klassetrinn prøven er laget for. Det virker da beroligende når leder sier at prøven er for barn og unge i alle aldre, og at ingen venter at man skal komme igjennom alle oppgavene.

Videre arbeid:
Resultatet av kartleggingen bør sammenholdes med skåringene på andre områder. Disse resultatene bør danne grunnlag for utarbeiding av videre arbeidsplan i faget. Hvor stor plass man vil gi arbeid med tall, bør vurderes ut fra den målsetting man har med matematikkundervisningen for den enkelte elev. Arbeidsplanen bør settes opp i nært samarbeid med foreldre og eleven selv. Kortsiktige delmål bør inngå som en naturlig del av hovedmålet. Etter 3 – 6 måneder bør planen evalueres. Skåringsskjemaet tas fram igjen, og de skraverte felt vies størst oppmerksomhet. Når noen av disse nå kan mørklegges i en ny farge, pleier dette virke svært motiverende på eleven. Man justerer deretter det videre opplegg i tråd med skåringsresultatene. Dette arbeidet kan fortsette til eleven får fylt hele sektoren Antall – Tallrekke.