Innhold:
Hefte IX inneholder 3 emner som er nær beslektet. Det er lagt ved en kopieringsoriginal med brøkfigurer. Flere av momentene på de forskjellige nivå i heftet har oppgaver som viser sammenhengen mellom de nevnte emner. Det er lagt stor vekt på at elevene skal oppleve forståelse for disse tre uttrykksmåter når man har med deler av enheter/helheter å gjøre.

De fleste oppgaver baserer seg på samtale mellom prøveleder (L) og elev (E), samt litt manipulering med konkreter og bilder. Så er det en del korte, muntlige/skriftlige oppgaver som E skal løse selvstendig. Man har forsøkt å bruke mest mulig realistiske oppgaver fra hverdagen, men i oppgaver med penger kan det være nødvendig at L foretar justeringer i tråd med dagsaktuelle priser.

Heftet inneholder det vesentligste av barneskolens pensum innen de nevnte områder og skal kunne benyttes uavhengig av læreverk. L-97 har vært retningsgivende for en del av terminologien og oppbyggingen. Men heftet inneholder også relevant stoff for de som har hatt opplæring etter M-87 eller tidligere. Dette gjelder særlig oppgaver med brøk, et område som er betydelig redusert etter L-97, mens desimaltall og prosent har fått bred plass.

Heftet egner seg godt til kartlegging ved overgang til ungomsskole, og som lærehefte for regnesvake elever i ungdoms-/videregående skole. 

Oppbygging:
Øverst på hver side finnes forslag til aktuelt materiell, men L bør ta hensyn til både alder, ferdigheter og interesser hos E ved valg av dette. Det samme gjelder de forslag til spørsmål og oppgaver som finnes på hver side.

Som i de øvrige hefter starter man på begynnertrinn, og tar til med enkel, ekte brøk og mye terminologi på første side. Dette er vektlagt fordi mange barn har altfor lite erfaring med matematikkspråket, og læringen hemmes fordi barna ikke forstår fagspråket.

Forklaringer beregnet direkte til eleven er fremhevet med kursiv.

På side 3 går man over til sammenhengen mellom brøk og desimaltall, for så å innføre prosent på side 4. Legg merke til at nivå B har 2 sider, begge merket med side 2. Vi har valgt å gi innføringen i desimaltall stor plass. Av plasshensyn har det dessverre vært nødvendig å skrive brøk med skråstrek, men elevene bør få oppgavene presentert med vannrett brøkstrek, slik som i lærebøkene. Etter at de tre emnene er grundig presentert, har man forsøkt å få til en jevn progresjon med noenlunde lik fordeling av oppgaver innen hvert emne. En må likevel regne med at ferdige skåringsark vil variere betydelig i utseende fra elev til elev, med blanke eller skraverte felt innimellom på forskjellige steder. Dette kan ha sin årsak si at emnene er ulikt vektlagt i forskjellige regneverk.

En bør ikke avslutte kartleggingen før alle emner er gjennomgått, og det blir 3-4 blanke ruter etter hverandre.

Gjennomføring:
Det er en stor fordel at prøveleder på forhånd kjenner litt til elevens forhold til skolen og matematikkfaget. Likedan at det er foretatt en screening i forkant av individualkartleggingen.

Dersom L ønsker å benytte samtlige oppgaver i heftet, bør noen få av disse skrives på oppgavekort der E kan lese og regne ut selvstendig. Nødvendig lesehjelp kan gis. Dette gjelder D5, E3 og 4, samt J. Øvrige oppgaver kan skrives i et samarbeid mellom L og E. Det er viktig at L systematisk noterer arbeidsmåter og den hjelp E må ha. Av øvrig forarbeid er det nødvendig å klargjøre materiellet, deriblant det såkalte prosentstrikket. Vanlig undertøystrikk er godt egnet, ca 1 meter langt. Med vannfast tusj merkes hver tidel.

For elever med motivasjonsvansker og/eller små ferdigheter, er det en stor fordel med konkretiseringsmateriell. Vedlagte ark må kopieres, i noen tilfeller forstørres, eventuelt også klippes opp. Tommestokk eller målband bør være merket kun etter metersystemet. Elever som er vant med å bruke PC, bør ha tilgang til det. For å få mest mulig realistisk resultat må prøvesituasjonen gjøres trygg og motiverende. Still forventning godt under prestasjonsnivå. Begynn gjerne helt fra begynnelsen av heftet for at E skal oppleve mye mestring. Hvorvidt E skal følge med i skåringen, avhenger av holdning til egne prestasjoner. Det kan i noen tilfelle være nødvendig å bruke kun noteringsark under selve prøvingen, og så overføre resultatene til skåringsarket etterpå.

Vanlig kartlegging av elever i 6.-7. klasse vil ta 1-2 skoletimer.

Oppfølging:
Ferdig utfylt skåringsark bør danne grunnlag for samarbeid mellom prøveleder, faglærer, foreldre og gjerne eleven selv når det gjelder planlegging av videre opplegg innen de gjennomgåtte emner. Hovedmål og delmål settes opp, og man blir enige om metoder og materiell som skal benyttes. Tid for evaluering og justering avtales.
I forkant av evaluering er det aktuelt å foreta ny skåring.

Dersom framgangen har vært tilfredsstillende, bør E delta i skåringen. Erfaring har vist at det virker meget motiverende når tidligere skraverte ruter heldekkes i en ny farge, og særlig når tidligere hvite felter kan farges. Hvor stor plass emnene i dette heftet skal gis, må selvsagt ses i forhold til øvrige emner i matematikk.

Kartleggingsmateriellet bør følge eleven opp gjennom skoletiden. Ved klasse-/lærerskifte er det viktig at tilstrekkelig informasjon overføres, helst både skriftlig og muntlig.